© 2017 av Senter for stamming og løpsk tale

wix.com

Senter for stamming og løpsk tale

post@stammesenter.no

www.stammesenter.no

tlf: +47 900 27 337

  • Facebook Social Icon

Van Ripers tanker om behandling av barn i barnehagealder

October 1, 2017

 

 

 

I dag hører vi mye om en rekke behandlingsprogrammer og "paradigmer". Vi hører om Palin PCI, kapasitet- og krav modellen, restartDCM, Lidcombe og et program vi bruker svært mye i vår klinikk: miniKIDS. Men det kan være veldig interessant å vite hva man egentlig gjorde med de yngste barna før vi formulerte det meste i behandlingsprogrammer. 

 

Van Riper studerte ved Universitetet i Iowa og arbeidet senere ved Universitetet i Michigan. 

 

I boken The Treatment of Stuttering (1973) skisserer Van Riper følgende behandlingsopplegg:

 

Målet er å skape et miljø som bidrar til mer flyt og da primært gjennom å bruke signifikante personer i barnets liv (altså ser foreldrene ut til å ha en stor rolle). Man skal ikke være redd for å arbeide direkte med barnet, men man arbeider ikke direkte med stammingen slik man vil gjøre på et eventuelt senere tidspunkt (stammemodifikasjon). For nå målet om et flytskapende miljø, satte han opp følgende punkter:

 

1. Gjør snakking til noe positivt igjen

Blant annet ved å hjelpe barnet til å "snakke med seg selv / selvdirigerende ytringer". Logoped starter gjerne med parallell lek for så å tilnærme seg barnet

2. Vær en god modell

3. Aktiviteter for å fasilitere "smooth flow og utterances"

4. Belønne taleflyt og forsterke dette

5. Desensitivisere barnet for aspekter som typisk sett forstyrrer taleflyten

Van Riper identifiserte her hva som trigget stamming og begynte gradvis å introdusere dette i samspillet med barnet, før så å stanse rett før det trigget stamming. Han gjentok deretter dette i flere runder. 

6. Forebygge og forhindre stimuli som kan lede til kamp og unngåelse

 

I en senere utgivelse (speech correction, 1993) skisseres følgende punkter:

 

1. Forebygge negative reaksjoner på stammingen

2. Redusere frustrerende opplevelser for barnet og øke hans eller hennes toleranse for stamming slik at de ikke lar seg frustrere like lett

3. Redusere skyldfølelse og angst hos barnet gjennom å redusere foreldrenes frustrasjon

4. Gi barnet mulighet til å utspille "forbudte følelser" gjennom lek (kun nødvendig om barnet har mange negative følelser)

5. Foreldreveiledning - utforske barnet og familien

6. Redusere kommunikativt stress

7. Redusere kravene til taleflyt

8. Fjerne negative reaksjoner som kan knyttes til stammingen og slik utløse læringsprosesser

9. Styrke barnets selvtillit

10. Utnytte periodene med mye flyt. Oppmuntre til selvdirigerende snakking. Jobbe med flytskapende ferdigheter

11. Jobbe med å øke barnets toleranse for aspekter som typisk forstyrrer taleflyten

 

 

Til slutt vil jeg legge ved et sitat i boken fra The Treatment of Stuttering (1973):

 

«Som logopeder ønsker vi ikke å være med på å gjøre stammingen til et problem. Vi ønsker ikke å starte den negative sirkelen. Mange logopeder er så redde for dette at de nekter å erkjenne sin profesjonelle plikt til å hjelpe barnet ved å påvirke hans eller hennes taleflyt. De nøyer seg med overfladiske råd til foreldrene. Slik unngår de et uønsket ansvar. Om stammingen blir verre er det foreldrene som har skylden. Hvis den blir bedre, da tar logopeden æren»

 

- Charles Van Riper, 1973

 

 

 

 

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

Utvalgt innlegg

Stammedagen 22 oktober 2017

Man kan lese mange råd om hvordan man skal forholde seg til personer som stammer. Man skal gi dem tid, ikke fullføre ord og...

Våre råd til deg som lærer - stammedagen 22 oktober.2017

March 11, 2017

1/1
Please reload

Siste innlegg

September 13, 2019

Please reload

Arkiv