© 2017 av Senter for stamming og løpsk tale

wix.com

Senter for stamming og løpsk tale

post@stammesenter.no

www.stammesenter.no

tlf: +47 900 27 337

  • Facebook Social Icon

Løpsk tale - hva ser vi i hjernen?

April 21, 2017

Hva er det som egentlig gjør at noen har løpsk tale? Dette kan være ganske vanskelig å forske på ettersom det ikke er så lett å finne noen som «bare» har løpsk tale. Ofte kan det være tilstede i et større vanskebilde og derfor være svært krevende å utrede. I denne artikkelen vil jeg forsøke, på en enkel måte, å gjøre rede for noen nevrologiske funn som er gjort. Dette kan for eksempel være fin informasjon til foreldre til noen med løpsk tale, de med løpsk tale selv eller andre interesserte.

 

Er du fagperson og ønsker en mer detaljert artikkel? Trykk her: artikkel for fagpersoner

 

 

 

 

 

Viktige områder i hjernen

Årsaken til løpsk tale hevdes å være lokalisert til et område et frontallappen (markert på bilde).Dette området antas å ha som jobb å koordinere ulike språklige elementer før det blir til tale. Tanken er at dette området er litt for aktivt.

 

 Median frontal wall - sitter årsaken til løpsk tale her?

 

Hjernens trafikksentral

En mulig årsak til dette kan være at en struktur kalt «basal gangliene» fungerer noe unormalt. Basal gangliene kan forestilles som rødt og grønt lys, så se for deg en struktur som litt for hyppig gir grønt lys. Om du har et lyskryss der lyskryssene ikke har nok stoppsignaler, kan trafikkflyten bli ukoordinert med muligheter for trafikkuhell

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fra intensjon til aksjon

I frontallappen ligger en struktur kalt anterior cingulate cortex (ACC). ACC har antakelig som jobb å starte viljestyrt tale. Det er også et viktig område for oppmerksomhet og overvåking. Personer med ADHD har vanskeligheter med å aktivere ACC i krevende situasjoner.

 

 

Rett over AAC finner vi et motorisk område som er viktige områder i informasjonsveien ut til muskler i taleapparatet. Sammen med både lillehjernen og basal gangliene har den motoriske hjernebarken og AAC som en funksjon å planlegge motoriske bevegelser tidsmessig og dermed direkte påvirke talehastighet. Nettopp noe av det som beskrives som selve hovedvansken ved løpsk tale.

 

 

Fungerer hjernen annerledes ved løpsk tale?

Ja, den gjør kanskje det. Noen personer med løpsk tale har vist at deler av hjernebarken som mottar informasjon fra kroppens muskler, og deler av hjernebarken som sender informasjon ut til disse musklene, er mer aktive enn hos personer som ikke har løpsk tale. Man så at denne aktiveringen også spredte seg inn i AAC, altså strukturer som starter handlinger. Faktisk har man også funnet overaktivering i områder relevant for syn. Dette viser kanskje at løpsk tale kan være mye mer enn bare språk og tale. Vanskebildet trenger slett ikke bare være begrenset sin språk og tale, men kan tvert om påvirke man rett og slett fungerer på flere områder.

 

Man fant også overaktiviering i basal gangliene, altså hjernens lyskryss. Lager hjernen vesentlige flere signaler om å starte bevegelser enn å avslutte dem? Man har sett at overaktivering av et bestemt område i basal gangliene resulterer i redusert hemning av grønne startsignaler.

 

Hva med medisiner?

Det er gjort enkelte forsøk med medisiner. Medisiner som hemmer et signalstoff kalt Dopamin gjorde for mange at symptomene ble mindre uttalte. Man kunne se at dette påvirket hjerneaktivisering i det området som er skrevet om ovenfor. Medisiner som frigjorde mer dopamin, hadde motsatt effekt. Økt tilførsel av dopamin hadde den effekten at man begynte å snakke fortere. At slike legemidler påvirket symptomene, er noe som igjen styrker antakelsen om at det er avvik i disse hjernestrukturene.

 

 

 

Kildehenvisning:

Cluttering: a neurological perspective, Alm (2011) I: Cluttering – a handbook of research, intervention and education, ed. Ward (2011).

 

The neurological underpinnings of cluttering: some initial findings, Ward, Conally, Pliatsikas, Bretherton-Furness and Watkins (2014)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

Utvalgt innlegg

Stammedagen 22 oktober 2017

Man kan lese mange råd om hvordan man skal forholde seg til personer som stammer. Man skal gi dem tid, ikke fullføre ord og...

Våre råd til deg som lærer - stammedagen 22 oktober.2017

March 11, 2017

1/1
Please reload

Siste innlegg

September 13, 2019

Please reload

Arkiv