© 2017 av Senter for stamming og løpsk tale

wix.com

Senter for stamming og løpsk tale

post@stammesenter.no

www.stammesenter.no

tlf: +47 900 27 337

  • Facebook Social Icon

Stamming og stotring - hva gjør barnet mitt?

April 7, 2017

 

Om du klikker deg inn på denne artikkelen, kan det hende at du er en bekymret forelder. Vi håper denne artikkelen kan være nyttig for deg.

 

 

 

 

 

 

Kanskje våknet barnet plutselig en dag og "hang seg opp". Det kan også hende at barnet reagerte med å presse hardt med muskler, nesten skrike ut ordene eller med å gi opp og falle i gråt. Kanskje kommer taleflytbruddene mer snikende. I motsetning til hva man kanskje kan tro, har ikke barna med plutselig og hard stamming noen "dårligere" prognose enn andre.

 

Etter nå å ha jobbet med ganske mange barn i barnehagealder, opplever jeg at de fleste foreldrene som kommer til klinikken sier at barnets stamming begynte hardt og brått. Da har de ofte følt seg hjelpesløse og fryktelig bekymrede. Noen kan knytte starten av dette til bestemte hendelser, for andre kommer det fra løse luften. 

 

Omtrent like mange gutter som jenter

I barnehagealder kan like mange jenter som gutter oppleve tidlig stamming. Når barna blir eldre vokser imidlertid flere jenter enn gutter av seg taleflytbruddene. 

 

Stotring

Det er veldig usikkert hva stotring er. Selv som logoped som spesialiserer meg på stamming, vet jeg ikke helt hva dette er. Begrepet virker imidlertid til å være så godt festet i norsk språk at det synes vanskelig å bli kvitt, men jeg tror at dette også er grunnen til at det har så usikkert meningsinnhold. Når jeg tenker på hvordan begrepet representeres i litteratur og media, tror jeg det kanskje assosieres mye med språklig eller følelsesmessig usikkerhet og ustabilitet. Barnehager kan ha en tendens til å bruke ordet "stotring", og slik jeg opplever det har man da med denne merkelappen også sagt noe om taleflytbruddenes årsak - det er helt normalt fordi barnet er i en rask språklig utvikling. Men er det nødvendigvis slik?

 

Oppfatninger som blir bekreftet gang på gang

80% av barn vokser av seg taleflytbruddene. Da er det heller ikke rart at barnehagepersonale betegner taleflytbrudd som stotring og beroliger foreldrene på å vente og se eller å rett og slett ikke bekymre seg. Grovt sett har de statistikken på sin side og har fått bekreftet denne teorien gang på gang. Barnet stotrer fordi han eller hun er i en rask språklig utvikling.

 

 

Jeg lar være å bruke "stotring" fordi det er så mye usikkerhet rundt hva som menes med det. At noen knytter mening til begrepet kan også gjøre at de automatisk konkluderer med hva som bør gjøres. Jeg oppfordrer til å bruke "normal ikke-flyt".

 

Normal ikke-flyt - hva er det?

Nå kan man gjerne si at når man kaller noe for "normalt" så er den praktiske betydningen kanskje ikke så stor fra "stotring". En nærmere avklaring er nødvendig. Språk og tale er en uhyre komplisert nevrologisk prosess som er avhengig av flere tusen nerveceller og kommunikasjonen dem imellom. Dette er kapasiteter som utvikles etterhvert som barnet modnes. I en periode kan det gjerne tenkes at barnet overbelaster sine nevrologiske ressurser for å snakke flytende. Her kan et svakt eller godt språk begge påvirke mengden ikke-flyt. Det er faktisk ikke slik at stamming nødvendigvis er assosiert med et svakt språk og jeg har opplevd at barnehagen har satt i gang økt språkstimulering for å forminske stammingen. For de barna som kanskje har et svært godt utviklet språk kan dette i en periode være lite hensiktsmessig og kanskje ha motsatt effekt. Mange av foreldrene som kommer til vår klinikk nevner oppspilthet og følelser som viktige triggere for taleflytbrudd. Også dette kan forklares ut fra at barnet overbelaster sin nevrologiske kapasitet for å snakke "flytende". Slike brudd i talens flyt skjer også oss voksne til vanlig.

 

 

Eksempler på normal ikke-flyt

 

Revisjoner og omskrivinger:

"Jeg vil ha den.. jeg vil ha tre stykker"

 

Nølinger:

"Jeg vil ikke......ha den, mamma"

 

Repetisjon av hele ord:

"Jeg jeg jeg vil ikke leke med duplo"

 

Stammeliknende taleflytbrudd

 

Når du tar med barnet ditt til oss, vil vi prøve å lytte etter "stammeliknende taleflytbrudd". Vi vil vurdere mengden normal ikke-flyt da dette også kan være en indikator på tidlig stamming. Stammeliknende atferd kan for eksempel være:

 

Repetisjoner av hele ord:

"Jeg jeg jeg vil ikke leke med duplo" (merk at dette også kan være normal ikke-flyt)

 

Repetisjon av stavelser og enkeltlyder:

"d-d-du kan ikke leke med oss"

"Pe-pe-petter leker i sandkassa"

 

Fikseringer av lyder:

"Sssssssssssssynne kommer på besøk"

"P..............etter kommer snart"

 

Ut fra det jeg leser tror jeg at barnet mitt stammer, men det er så varierende!

Ja, barnets taleflyt kan variere ganske mye. De kan veksle mellom å ikke stamme og å stamme. Derfor snakker vi om at barnet viser "tidlig stamming" - det kan hende at det vedvarer og det kan hende at det ikke vedvarer. Vi ser at mange foreldre venter med å søke hjelp fordi barnet kan ha gode perioder. Dette råder vi ikke til å gjøre da det kan gå lang tid uten tiltak.

 

Barnet vårt stammer mest på hele ord og nå sier dere at det både kan være stamming og normal ikke-flyt. Hvordan kan vi vite hva som er hva?

Vi vil se på antall repetisjoner av ordene, men også om repetisjonene ledsages av for eksempel:

* at barnet øker stemmestyrken for hver repetisjon

* muskulær kamp og strev, for eksempel blunking

* følelsesmessige reaksjoner

 

Vårt råd er å oppsøke en logoped som er i stand til å gjøre en vurdering.

 

Vi vil blant annet spørre foreldrene om det er andre familiemedlemmer med stamming eller løpsk tale, hvorvidt disse fortsatt viser vansker i dag, samt hvor lang tid det går mellom perioder med mer og mindre taleflyt og liknende. 

 

Hender det at dere er usikre på om det er stamming eller normal ikke-flyt?

Ja! Men det er utelukkende positivt å oppsøke oss. Da kommer barnet inn i systemet og tiltak kan raskt startes om nødvendig. At foreldre er bekymrede er uansett noe som indikerer at vi skal forsøke hjelpe dere i å finne ut hvordan dere kan forholde dere til det.

 

Barnet vårt stammer ganske mye nå. Hva skal vi gjøre? 

Det er ikke nødvendigvis noe fasitsvar og her er det mest riktig at vi først gir råd når vi kjenner barnet deres. Vi kan allikevel gi noen generelle kommentarer. 

 

Forskning har vist at barn ofte i ung alder er klar over taleflytbruddene. Noen kan også reagere med sinne og gråt, mens noen ikke synes å la seg påvirke. Foreldre er ofte redde for å gjøre stammingen verre ved å kommentere den. Men sett i lys av forskning så er barn ofte klar over det. Det er også slik at det man ikke prater om er skummelt. Om barnet er klar over stammingen, men ingen prater om den, kan de tenke at "dette er noe vi ikke prater om". Barnet kan også reagere på bekymrede reaksjoner fra foreldrene. Det kan altså være hensiktsmessig å kommentere stammingen, men ikke påpeke den. Det kan være en stor forskjell på å si "hørte du at du stamma der?", som kan være direkte konfronterende. Prøv heller å kommentere at du ser barnet synes det var et vanskelig ord, men at han eller hun klarte det kjempe bra. 

 

 

 

Ikke la barnet være alene med det skumle

 

 

Det vi ikke snakker om, det er skummelt

 

 

 

 

 

 

 

 

 Vi hjelper deg med å være en trygg havn for barnet

 

Paracet vs. antibiotika

 

Du skal snakke sakte

Du skal ikke avbryte barnet

Du skal ha to sekunders pause mellom hver ytring med barnet

Du skal sørge for lite stress rundt barnet

Du skal unngå vanskelige ord og formuleringer

 

Joda.. slike råd kan være vell og bra, men de har sin begrensning. Først og fremst er de mer som smertestillende fremfor antibiotika. Rådene er ment til å gi barnet med ro slik at de kan modnes uten at det legges for mye press på han eller henne. Vi synes imidlertid at slike råd ikke tjener til stort annet enn å gi foreldre dårlig samvittighet over alt de ikke klarer. Når du er i konsultasjon hos oss forsøker vi finne de faktorene som påvirker akkurat ditt barn slik at du ikke får en smørbrødliste med råd som kanskje ikke er relevant for barnet ditt. 

 

Man skal også være reflektert rundt når slike råd bør suppeleres med direkte behandling. Dersom utredning viser at det er en viss risiko for at den tidlige stammingen blir til vedvarende stamming, bør direkte behandling starte.

 

Vil du vite mer om behandlingene ved vår klinkk?

Les mer om behandling for barn i barnehagealder

 

Visste du at du kan treffe oss på skype?

Kontakt oss!

 

 

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

Utvalgt innlegg

Stammedagen 22 oktober 2017

Man kan lese mange råd om hvordan man skal forholde seg til personer som stammer. Man skal gi dem tid, ikke fullføre ord og...

Våre råd til deg som lærer - stammedagen 22 oktober.2017

March 11, 2017

1/1
Please reload

Siste innlegg

September 13, 2019

Please reload

Arkiv