© 2017 av Senter for stamming og løpsk tale

wix.com

Senter for stamming og løpsk tale

post@stammesenter.no

www.stammesenter.no

tlf: +47 900 27 337

  • Facebook Social Icon

Hjernen og løpsk tale - hva vet vi?

April 6, 2017

Hva er det som egentlig gjør at noen har løpsk tale? Dette kan være ganske vanskelig å forske på ettersom det ikke er så lett å finne noen som «bare» har løpsk tale. Ofte kan det være tilstede i et større vanskebilde og derfor være svært krevende å utrede. I denne artikkelen vil jeg forsøke gjøre rede for noen nevrologiske funn som er gjort.

 

Kort om relevante hjernestrukturer(Cluttering: a neurological perspective, Alm (2011) I: Cluttering – a handbook of research, intervention and education, ed.Ward (2011).

 

Vansken hevdes å være lokalisert til medial wall of the left frontal lobe. Dette området antas å ha som jobb å koordinere spontan tale, planlegging av tale, ordhenting, fonologisk og syntaktisk planlegging, samt overvåking av tale. Tanken er at det er en hyperaktivering og dysregulering av dette området. Muligens som en følge av manglende stopp-signaler i basal gangliene. Dette kan for eksempel være relatert til transmittorsubstansen dopamin som jeg vil skrive mer om avslutningsvis.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Anterior cingulate cortex (ACC) - fra intensjon til aksjon

I det beskrevne området ligger anterior cingulate cortex (ACC). ACC har antakelig den jobb å initiere viljestyrte bevegelser og derav tale. Det er også et viktig område for oppmerksomhet og overvåking. Personer med ADHD har vanskeligheter med å aktivere ACC i krevende situasjoner. ACC er primært viktig for oppmerksomhet som rettes mot noe som en viljestyrt handling (top-down oppmerksomhet, i motsetning til oppmerksomhet som rettes mot noe mer som en refleks eller genuin interesse). Området er også viktig for arbeidsminnet.

 

Input kommer fra det limbiske systemet og cortex-regioner i frontallappen. Det er flere nevrotransmittorsubstanser som påvirker ACC, både direkte og indirekte gjennom basal gangliene. Basal gangliene sin relevans for løpsk tale kan tydelig ses ved at sykdom / skade i basal gangliene, for eksempel Parkinson, kan være assosiert med symptomer på løpsk tale. ACC kan deles inn i tre funksjonelle regioner, en affektiv del, en motorisk del og en kognitiv del.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

ACC - fra intensjon til aksjon

 

Bilateral skade på ACC kan medføre akinetisk mutisme der man ikke klarer å aktivere viljestyrte bevegelser.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Rett over den motoriske og kognitive delen av ACC ligger supplementary motor area (SMA) som også er delt inn i mindre og mer spesialiserte områder. PreSMA og SMAproper. Både SMA og ACC overvåker og responderer på feil i talen. SMA, sammen med basal gangliene og lillehjernen er tenkt å «time» artikulasjonsbevegelser og dermed talehastighet.

 

 

 

Funn knyttet til hjerneaktivering (The neurological underpinnings of cluttering: some initial findings, Ward, Connally, Pliatsikas, Bretherton-Furness and Watkins, 2014)

 

Kortikale funn

Personer med løpsk tale har vist økt aktivering i deler av sensorisk-motoriske cortex, superior temporal cortex og occipital lappen (merk at dette er områder som også har med andre funksjoner å gjøre enn språk og tale). Slik sett er nok ikke løpsk tale kun relatert itl språk og tale. Det var også økt aktiviering i deler av frontallappen assosiert med Broca. Det var overaktivering i SMA og preSMA som bredte seg inn i ACC.

 

Subkortikale funn

Det ble også funnet overaktivering i områder knyttet til basal gangliene, nærmere bestemt striatum (putamen og caudate nucleus), men også lillehjernen (viktig for motorikk).

 

Ulike oppgaver kan kreve ulike nevrologiske ressurser

Studien viste generelt at personer med løpsk tale hadde ganske likt kortikalt aktiveringsmønster som kontrollgruppen når de leste setninger eller beskrev bilder. Begge gruppene viste høyere aktivering, særlig i medial frontal cortex (preSMA og ACC), da de beskrev bilder enn da de leste setninger. De viste ved bildebeskrivelse også høyere subkortikal aktivering. Dette bekreftet forskernes hypotese om at bildebeskrivelse ville kreve flere nevrologiske ressurser enn å lese setninger høyt.

 

Dopamin (Cluttering: a neurological perspective, Alm (2011) I: Cluttering – a handbook of research, intervention and education, ed.Ward (2011).

 

Det er gjort enkelte forsøk med medisiner. Dopaminhemmende medisiner påvirket symptomene hos mange positivt ved at de blokkerte dopaminreseptorer med det resultat at kortikal aktivitet i frontallappen reduseres. Stimulerende medisiner som simulerte dopamin hadde den effekten av talesymptomene ble økt.

 

Basal gangliene og frontallappen har en viktig rolle når det kommer til persepsjon av tid og timing av motoriske bevegelser. Ved økt dopamin-stimulering medfølger en økt hastighet i dette nettverket (Alm, 2011). Både mengde dopamin og antall reseptorer kan influere på dette.

 

Hypotesen om at basal ganglienes output påvirker talens hastighet er tidligere støttet i en studie som stimulerte ventrolateral (VL) nucleus (thalamus sin nuclei). Stimulering resulterte i rask akselerasjon av talehastighet (Guiot, Hertzog, Rondot and Molina, 1961). VL er knyttet til output for basal ganglienes nettverk med SMA. Dette er i tråd med studien av Guiot, Hertzog, Rondot og Milina (1961) der man fant at VL var overaktiv hos personer med løpsk tale. Overaktiv VL assosieres med redusert hemming av SMA. Lær mer om basal gangliene og thalamus i denne 2 minutter lange filmen:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

Utvalgt innlegg

Stammedagen 22 oktober 2017

Man kan lese mange råd om hvordan man skal forholde seg til personer som stammer. Man skal gi dem tid, ikke fullføre ord og...

Våre råd til deg som lærer - stammedagen 22 oktober.2017

March 11, 2017

1/1
Please reload

Siste innlegg

September 13, 2019

Please reload

Arkiv