© 2017 av Senter for stamming og løpsk tale

wix.com

Senter for stamming og løpsk tale

post@stammesenter.no

www.stammesenter.no

tlf: +47 900 27 337

  • Facebook Social Icon

Våre råd til deg som lærer - stammedagen 22 oktober.2017

March 11, 2017

Stammedagen 22 oktober 2017

Man kan lese mange råd om hvordan man skal forholde seg til personer som stammer. Man skal gi dem tid, ikke fullføre ord og setninger, holde øyekontakt etc. Rett og slett være en god lytter og kommunikasjonspartner.

 

Men om vi tar et skritt tilbake. Hva bør du som lærer egentlig gjøre? Vel, her er våre råd til deg.

Dersom vi tar utgangspunkt i barneskole er det flere måter du kan komme i kontakt med en elev som stammer, på.

En av de nye elevene dine på 1.trinn, stammer

Kanskje legger du merke til at en av elevene i klassen din stammer. Du blir usikker på hva du skal gjøre. Kanskje tar de foresatte det opp med deg, eller kanskje de ikke gjør det. Kanskje har barnet en logoped som følger opp, eller det kanskje ikke har det. Det du som lærer bør være klar over er at barn kan påvirkes ulikt av stammingen. Ofte er det ikke selve stammingen som er hovedproblemet, men angsten for stamming som barnet etter hvert kan utvikle når de får nok negative opplevelser rundt det. Da kan det for eksempel gå utover skolefaglig deltakelse, sosiale relasjoner til medelever og elevens velvære. Det kan også gjøre at barnet begynner å stamme mer og mer alvorlig.

 

Om barnet ikke virker så brydd av stammingen, er det slik vi ser det, viktig å forebygge utviklingen av negative reaksjoner. Her er det viktig å ufarliggjøre stammingen, ikke bare for eleven selv, men også medelevene. Samarbeid med en logoped om å gjøre dette. Logopeden kan for eksempel i ny og ne ha ufarliggjørende opplegg i klasserommet. Gjør man dette tidlig nok er det vår erfaring at stamming blir normalisert både for eleven som stammer, men også de andre elevene. Dette kan forebygge negative kommentarer, mobbing og mistrivsel. Det kan også være en fin måte å hjelpe elever utvikle forståelse for at alle er forskjellige og at dette er helt greit.

 

Vi vil også si at en god dialog mellom lærer og logoped er verdifullt. Om læreren vet hvordan han eller hun kan håndtere stammeøyeblikk som oppstår, og situasjoner knyttet til stammingen, kan dette støtte elevens behandlingsforløp enormt.

 

Man kan ikke bare tenke at «logopeden jobber med stammingen». Man bør ikke starte med å lære barnet «taleteknikker». Aller først bør man jobbe med å øke elevens aksept for stammingen. Dette er helt nødvendig for at eleven i det hele tatt skal ha mulighet for å kunne lære funksjonell bruk av taleteknikker.

 

UFARLIGGJØRING

SLIPP LOGOPEDEN INN I KLASSEROMMET DITT

TIDLIG INNSATS

SAMARBEID MED EN LOGOPED

IKKE FORVENT AT ELEVEN SKAL LÆRE TEKNIKKER SOM DE «PLUTSELIG» SKAL BEGYNNE Å BRUKE. SAMARBEID MED LOGOPED SLIK AT DU HJELPER ELEVEN BRUKE FERDIGHETENE SINE UTENFOR LOGOPEDKONTORET

DET MÅ VÆRE LOV Å STAMME

Du overtar en elev som stammer

Kanskje har eleven logoped, kanskje ikke. På de lavere klassetrinnene vil mye av det samme som i punkt 1 gjelde. Ufarliggjøring er et nøkkelord. Om man overser stammingen kan man risikere å egentlig kommunisere at stamming er noe «rart», «feil» og «unormalt». Drøft eleven med en logoped om hvordan du kan ufarliggjøre stammingen i klasserommet ditt.

 

På de litt høyere klassetrinnene, dersom eleven har gått uten logopedhjelp ha utviklet strategier for å skjule eller unngå stammingen. Dette kan de også gjøre på lavere trinn, men typisk sett (om man i det hele tatt skal bruke det ordet) skyter denne utviklingen fart i de høyere klassetrinnene. Da kan det se ut som at stammingen ikke er et problem for eleven. Det er imidlertid en mulighet for at eleven har selv-hemmende strategier som å unngå å rekke opp hånda, ikke ville delta i diskusjoner, unngår ord og liknende. Dette er jo også en viktig grunn til at det er viktig med tidlig hjelp av en logoped. Eleven kan selv være ganske fornøyd med strategiene sine, og selv ikke ønske logopedhjelp. Da vil de kanskje også motsette seg logopediske opplegg i klasserommet. Særlig i slike tilfeller er det viktig at du som lærer vet hvordan skal kan håndtere stammingen i klasserommet ditt, uansett hvordan den måtte fortone seg for eleven.

 

IKKE OVERSE STAMMINGEN

IKKE VÆR REDD FOR Å SNAKKE OM STAMMINGEN MED ELEVEN

OM ELEVEN ETTER HVERT BEGYNNER Å STAMME MINDRE, HUSK AT HAN ELLER HUN KANSKJE HAR UTVIKLET SELV-HEMMENDE STRATEGIER. DETTE TYDER FAKTISK PÅ AT STAMMINGEN HAR BLITT MER ALVORLIG

 

Hva kan logopeden hjelpe med?

Det er mange myter rundt stamming. Disse mytene formidles for eksempel gjennom skjønnlitteratur og filmer. Personer som stammer spiller sjelden rollen som actionhelten, men får gjerne rollen som den klønete eller nervøse karakteren. Du må vite at stammingen i de aller fleste tilfeller har en nevrologisk årsak. For barn i barnehagealder kan modning av nervesystemet gi redusert stamming, mens for skolebarn som stammer har stammingen en mye høyere sannsynlighet for å vedvare. Dette kan ikke logopeden nødvendigvis gjøre noe med. Da tenker man ofte at eleven kan lære seg taleteknikker, og det kan de. De kan lære teknikker for å snakke helt flytende eller for å gjøre harde og langvarige stammeøyeblikk til lette og raske stammeøyeblikk som ikke er et problem for eleven. Men man skal være klar over at dersom eleven i bunn og grunn synes det er svært belastende å stamme og er bekymret for å stamme foran andre, vil fallhøyden gjerne være så stor at det blir vanskelig for dem å bruke teknikker, dette fordi de i utgangspunktet er å stresset. Dette gir uhensiktsmessig tensjon i muskulatur og øker sannsynligheten for stammeøyeblikk. Å bruke taleteknikker innebærer også, i likhet med stamming, å høres «annerledes» ut. Eleven må derfor også lære seg å «tåle» å bruke taleteknikk. Vi kan heller ikke forvente at eleven skal bruke det hele tiden. Husk at det tross alt skal være greit å stamme, og bruk av taleteknikker skal skje på elevens premisser. Du som lærer kan imidlertid gjøre mye for å hjelpe eleven bruke taleteknikker i klasserommet. For eksempel gjennom å ufarliggjøre bruken av det og kunne ha påminnelser for eleven, for eksempel et bilde som representerer teknikken, ved tavla og/eller pulten til eleven. Snakk med logopeden om dette.

 

Logopeden bør jobbe med elevens aksept for stammingen, for deretter å jobbe med taleteknikker. Bedring skal ikke utelukkende regnes i hvor mye eleven stammer, men man må også se på følelser, holdninger og livskvalitet.

 

«BEDRING» BETYR IKKE AT ELEVEN NØDVENDIGVIS STAMMER MINDRE

BRUK AV TALETEKNIKKER SKAL SKJE PÅ ELEVENS PREMISSER

Hva gjør du når eleven stammer?

Ikke si «snakk litt roligere», «husk å pust» eller ting som dette. Dette kommuniserer egentlig at eleven gjør noe feil og at han eller hun bør slutte med det. La eleven snakke ferdig, for så å enten fortsette dialogen som vanlig, eller kom med en anerkjennende kommentar som for eksempel «der hørte jeg at det var noen ord som var harde og vanskelige, men dette klarte du bra» (1+2 trinn på barneskole). Ikke avbryt eller fullfør setningen for eleven. Dette kan bidra til at eleven begynner presse ut ord hardere eller snakke enda raskere.

 

IKKE AVBRYT

IKKE BE ELEVEN SNAKKE ROLIGERE

ANERKJENN STAMMINGEN

LA ELEVEN SNAKKE FERDIG

 

Snakk med eleven din. Åpenhet er viktig.

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

Utvalgt innlegg

Stammedagen 22 oktober 2017

Man kan lese mange råd om hvordan man skal forholde seg til personer som stammer. Man skal gi dem tid, ikke fullføre ord og...

Våre råd til deg som lærer - stammedagen 22 oktober.2017

March 11, 2017

1/1
Please reload

Siste innlegg

September 13, 2019

Please reload

Arkiv