© 2017 av Senter for stamming og løpsk tale

wix.com

Senter for stamming og løpsk tale

post@stammesenter.no

www.stammesenter.no

tlf: +47 900 27 337

  • Facebook Social Icon

Fagartikkel: Temperament dimensions in stuttering and typically developing children

March 11, 2017

 

Kurt Eggers, Luc F. De Nil, Bea R.H. Van den Bergh (2010) 

Journal of Fluency Disorders 35 (2010)

 

 

Bakgrunn

Temperament har vist seg å spille en rolle i utviklingen av utviklingsmessige vansker. Temperament er biologisk baserte individuelle forskjeller som er relativt stabile over tid. De kan ses tidlig i et barns utvikling og utvikles over tid. De gir seg direkte utslag i reaktivitet og selv-regulering. Konsepter innenfor temperament brukes til å forklare atferdsmessige og psykologiske mønstre, og responser trigget under stressfulle situasjoner. Et barns temperament være svært relevant å vite noe om før behandling initieres, da det kan påvirke hvordan barnet responderer på tiltakene.

 

Tanken om at temperament er en viktig pådriver i stammeutviklingen er ikke ny. Både Conture og Guitar har hevdet at emosjonell regulering kan påvirke hvordan barnet forholder seg til taleflytbruddene sine. Jeg kan også legge til at Van Riper (1971) nevnte spesifikt at man i en kartleggingssituasjon kunne forsøke å trigge stressreaksjoner hos barnet for å se hvordan han eller henne reagerte. Tidligere studier har vist barn som stammer skårer signifikant lavere på selv-regulering og høyere på reaktivitet, enn barn som ikke stammer.

 

Temperament kan også påvirke et barns læringsprosesser og faktisk gjøre dem mer eller mindre «mottakelige» overfor operante læringsprosser. Her kan det for oss logopeder være interessant å drøfte både Lidcombe og sekundæratferd opp mot det aktuelle barnets temperament.

Basert på øvrig litteratur hevder forfatterne at høye nivåer negativ reaktivitet og lave nivåer selv-regulering (effortful control) har påvirkning på vanskens start, respons på stress og læringsprosesser. Det kan også påvirke behandlingens resultat.

 

Om studien

Studien hadde som mål å finne ut hvorvidt barn som stammer og typisk utviklende barn er forskjellige vedrørende en rekke faktorer underliggende temperament. Det var 116 nederlandske deltakere fra 3-ca. 9 år. Temperament ble kartlagt med en nederlandsk utgave av Children´s Behaviour Questionnaire.

 

Funn og drøftninger

Funnene bekreftet hypotesen om at økt negativ affeksjon og redusert selv-regulering er tilstede hos barn som stammer. Dette er også konsistent med tidligere forskningsfunn der barn som stammer beskrives som mer sensitive eller reaktive. Det ble altså funnet gruppeforskjeller. Det er altså ting som tyder på at barnets temperament kan være en risikofaktor for utviklingen av stamming, men det kan også være en forebyggende faktor. Høyere selv-regulering og evne til å skifte fokus kan være med på å kompensere for høy reaktivitet. De samme trekkene innenfor temperament har vist seg å være viktige i start og utvikling i andre utviklingsmessige vansker.

 

Da man kikket på mer individuelle temperament-skalaer, så man at barn som stammer skårer høyere på sinne/frustrasjon, «approach» og motorisk aktivering. Høyere skåre på «approach», som er definert som mengden oppspilthet og positiv forventning for forventede fornøyelige aktiviteter, kan resultere i en økning i situasjonell stress, særlig når det kombineres med høy skåre innenfor sinne/frustrasjon. «Approach-atferd» antas å aktiveres gjennom Behavioral Approach System (BAS), som er assosiert med basal gangliene. Dette er jo veldig interessant da basal gangliene antas å være koblet opp mot den nevrologiske grunnvansken som muligens ligger til grunn for stamming. Man kan tenke seg at personer med høyere motorisk aktivering, i stressfulle situasjoner viser en høyere motorisk aktiviering. Dette kan tyde på at barn som stammer, i stressfulle situasjoner opplever økt muskulær tensjon lettere enn andre barn. Man kan da undre seg om hvorvidt de lettere enn andre også reagerer med økt muskulær tensjon på taleflytbrudd. Dette kan stemme overens med Guitars tanke om at musklær tensjon kan være en forløper for stamming.

 

Barn som stammer skårer også lavere på å hemme atferd «inhibatory control» og oppmerksomhetsregulering «attentional shifting». Dette kan indikere at de har vanskeligere for å undertrykke uhensiktsmessige «approach-responser» i nye og ukjente situasjoner, eller i å skifte oppmerksomhet mellom aktiviteter.

 

Studiens resultater tydet på at barnets temperament var ganske robust mot typisk stammebehandling som hadde vart i noen måneder. De drøfter derfor behovet for behandling som adresserer barnets temperament. Det var ingen signifikant sammenheng mellom temperament og stammingens alvorlighet, men forfatterne hevder at dette allikevel ikke betyr at stammingens fremtoning ikke påvirkes av barnets temperament. For eksempel kan noen barn være mer disponert for å kjempe mot stammingen, «fryse fast» eller unngå den.

 

Forfatterne mener at resultatene kan tilsi at barnets temperament kan påvirke barnets reaktivitet overfor taleflytbrudd, og at de kanskje reagerer annerledes og hardere enn andre barn. De kan også lettere vurdere spesifikke situasjoner som vanskeligere. Dette kombinert med lavere selv-kontroll, kan gi vanskeligheter med å velge hensiktsmessige atferdsreaksjoner. Dette kan igjen øke negativ emosjoner og reaktivitet, som igjen er assosiert med læringsprosesser. Man har også sett at det påvirker barnets arbeidsminne, hvilket på sin side kan påvirke språklig prosessering.

 

Avslutningsvis trekker forfatterne frem at resultatene tilsier at desensitivisering overfor taleflytbrudd, og å øke stress-terskelen i bestemte situasjoner, kan være en viktig del av stammebehandling for disse barna. Samtidig er foreldreveiledning viktig for å hjelpe foreldre reagere adekvat på spesifikk atferd. Barn med forhøyet negativ reaktivitet kan for eksempel ha behov for å øke sine «coping-strategier», mens barn med lavere selv-regulering kan ha vanskeligheter med svært autoritære eller ettergivne foreldre.

 

 

Slik jeg her leser artikkelen er det mange gjenkjennelige aspekter fra både miniKIDS og Palin-PCI, særlig med tanke på å at behandling har mye å hente ved å øke barnets kapasiteter for taleflyt, og ikke utelukkende være rettet mot å redusere krav. Både miniKIDS og Palin-PCI vil adressere barnets følelser rundt taleflytbrudd, og særlig miniKIDS vil inngående jobbe mot en desensitivisering og øke barnets toleranse for, og håndtering av taleflytbrudd. Palin-PCI vil særlig kunne veilede foreldrene på hvordan barnets temperament kan påvirke hans eller hennes taleflyt. 

 

                                     - Tommy

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

Utvalgt innlegg

Stammedagen 22 oktober 2017

Man kan lese mange råd om hvordan man skal forholde seg til personer som stammer. Man skal gi dem tid, ikke fullføre ord og...

Våre råd til deg som lærer - stammedagen 22 oktober.2017

March 11, 2017

1/1
Please reload

Siste innlegg

September 13, 2019

Please reload

Arkiv