Søk
  • Tommy Olsen

Nei, vi må ikke nødvendigvis lære barnet teknikker for å stamme mindre


Bør logopedisk stammebehandling for skolebarn komme med en advarsel?

I skrivende stund er det snøvær og tjukk tåke på Oslo lufthavn, og noe skal man jo bruke tiden på. Da tenkte jeg å skrive noen ord om stammebehandling og skolebarn. Morgendagens dagskurs skal være et praktisk kurs, med fokus på behandling av skolebarn og unge voksne. Podcasten Stuttertalk diskuterte hvorvidt det er passende å merke logopedisk stammebehandling med en advarsel. Deres utgangspunkt var at alt for mange barn ender opp med å trene på taleteknikker med det mål å bli så flytende som mulig. Stuttertalk diskuterte da om dette gjør mer skade enn nytte – og dessuten, har det egentlig noen effekt? Hvorfor er det så viktig for oss å hjelpe barn til å snakke så flytende som mulig? De hevdet videre at det er alt for lite fokus på de følelsesmessige sidene ved å håndtere stammingen sin, og at fokus på taleteknikker nærmest slår dette i hjel. Vi ender på en måte opp med å si «det gjør ikke noe at du stammer, men nå skal vi snakke som en skilpadde og ikke hesten som snubler i beina sine og spreller på bakken mens skilpadden tusler over mål».

Også i gårsdagens forelesning på universitetet ble dette et tema. Noen studenter hadde opplevd i praksis å jobbe med flytskapende taleteknikker med skolebarn som stammer, og lurte på om barna egentlig kom til å bruke disse teknikkene.

Er barnet klart for taleteknikk?

Hovedmålet er alltid at barnet skal håndtere stammingen sin på en god måte og ikke utvikle negative følelser og fysiske reaksjoner. Hva skjer dersom man har et barn som synes det er OK å stamme? Må barnet til logoped allikevel?

En grundig utredning vil vise deg hvordan barnet håndterer stammingen sin. Har han eller hun sterke negative holdninger og følelser rundt stammingen? Om så tilfelle vil det være riktig å starte behandling, men hva skal vi jobbe med? Min påstand er at å igangsette taleteknikker på dette tidspunktet kan gjøre vondt verre. I stedet for å jobbe med økt aksept og at barnet skal føle seg bedre med stammingen, kan vi komme til skade for å indirekte støtte opp under barnets negative følelser og holdninger. Når vi går i gang med teknikker, går vi også i gang med å forsterke tanken om at stamming er negativt. Arbeid med følelser og holdninger bør komme først. Vi må heller ikke glemme at også foreldrene og miljøet for øvrig kan trenge å bearbeide følelsene, holdningene og reaksjonene sine. Selv om barnet trives med stammingen eller ikke er bevisst på den, kan det være riktig å starte behandling, men da bør man være svært varsom med teknikker.

Så vi skal bare glemme taleteknikker?

Jeg pleier å vise barnet litt ulike teknikker og eksperimentere litt med disse, men det gjør jeg sjelden tidlig i behandlingen. Når vi har prøvd litt forskjellig spør jeg barnet om dette er noe han eller hun er interessert i å lære mer om. Hvis de ikke ønsker det, så er det helt greit for meg. Å håndtere stammingen sin gjøres på flere måter enn å bruke teknikker.

Så barnet skal bare stamme?

Det er ikke noe farlig å stamme så lenge barnet selv genuint synes det er greit. Mange skolebarn vil dessuten ikke være «modne» for å aktivt bruke teknikker. Å bruke en teknikk er mye arbeid og en veldig personlig avgjørelse. Selvfølgelig ønsker vi å unngå at barnet legger til seg unngåelse og fysisk strev når han eller hun stammer, men hovedmålet må være at de synes det er greit å stamme.

Tekniker til sin tid

Et av mine mål er å unngå at barnet blir lei av logoped. Alt for mange ganger har jeg møtt voksne personer som stammer som sier «logoped virket ikke for meg». Da lurer jeg litt på hva de mener med at «logoped virker» eller ikke. Antakelig så betyr det at de ikke sluttet å stamme. Da var det vel heller ikke noe poeng å begynne med logoped igjen. Men sannheten er at de kunne hatt bedre effekt av logoped ettersom de ble eldre og mer «modne», men det virket ikke da de gikk i skolen, så da virker det vel ikke nå heller. Det er kanskje ikke så rart at de tenker sånn, men synd er det.

Jeg er påpasselig med å si dette til både foreldre og barn. Det er langt fra sikkert at barnet er klart for teknikker, og det viktigste da er å hjelpe barnet håndtere stammingen på en god måte følelsesmessig og prøve å unngå så mye kamp, strev og unngåelse som mulig. Jeg forteller både til barnet og foreldrene at det kan hende vi kan jobbe med teknikker når de blir litt eldre, i mellomtiden jobber vi med aksept og desensitivisering, gjerne i grupper med andre barn.

Selvfølgelig er det også noen skolebarn som finner god nytte av teknikker, spesielt i bestemte situasjoner. I slike tilfeller vil det være riktig å hjelpe barnet med teknikker, men husk at det skal være barnets eget ønske, ikke vårt eller foreldrenes. Bare pass på at fokuset på teknikker ikke går på bekostning av barnets aksept for det.

Selv om det på morgendagens kurs kommer til bli snakk om en del teknikker, håper jeg uansett å få frem at teknikker ikke bør være hovedmålet for skolebarn som stammer. Selv om stammebehandling for skolebarn og voksne i prinsippet er ganske lik, er deres forutsetninger ulike. Det er så mye annet vi kan gjøre for dem i stedet!

#stamming #Stammebehandling

0 visninger

© 2020 av Senter for stamming og løpsk tale

Senter for stamming og løpsk tale

post@stammesenter.no

www.stammesenter.no

tlf: +47 900 27 337

  • Facebook Social Icon