Det har vært og er fortsatt mange myter rundt hvorfor noen av oss stammer. Vi vet imidlertid ganske mye om de grunnleggende til stamming og hvordan stammingen utvikles fra barneårene og gjennom voksenlivet. 

 
Gener

 

Vi vet i dag at stamming er relativt høyt arvelig, opp mot 70% og muligens mer. Man har funnet interessante gener, men ikke ett gen som er felles for alle. Sannsynligvis er det snakk om flere relevante gener i én og samme person og at disse genene er recessive. Det kan heller ikke utelukkes at personer som stammer har ulike årsaker rent nevrologisk også. Vi vet ikke med sikkerhet hva genene faktisk gjør i kroppen på et overordnet nivå. 

Det er flere studier gjort på hjernen til personer som stammer. Disse studiene har vist at hjernen til de som stammer både ser litt annerledes ut og virker litt annerledes. Problemet har imidlertid vært at resultatene har vært veldig sprikende. Det har vært vanskelig å finne fellestrekk. De sprikende resultatene er trolig en følge av at hjernen gjennom mange år har reagert på stammingen og derav har avvik i struktur og områdeaktivitet deretter, på en måte "jobbet rundt" stammingen. Med dagens nye studier virker dette veldig sannsynlig. Studier gjort de siste årene har blitt gjort på barn, nettopp for å se bilder av hjernen før den rekker å "jobbe seg rundt stammingen" ved ulike kompenseringsmekanismer. Da har man sett mer like resultater. I dag tror vi at en viktig årsak til stamming er hvordan nerveceller er isolert av fett og hvordan disse nervecellene ligger i hjernen.

Relativt mange barn som stammer har vanskeligheter med språk eller uttale. Dette kan tenkes å, i en sårbar periode med tanke på hjernens modning for å kunne håndtere den komplekse taleprosessen, resultere i en videre økt sårbarhet for brudd i taleflyten. Stamming trigges gjerne når barnets er i en rask språkutvikling. Ved kartlegging kan det være at logoped ser en slik sårbarhet og vurderer om tiltak skal iverksettes for å redusere denne sårbarheten og slik øke barnets kapasitet. Stamming er imidlertid ikke en språkvanske og er ikke forårsaket av en ubalanse i språket. Her må man skille mellom normal ikke-flyt og stamming.

Forskning har vist at barn allerede i tidlig barnehagealder kan bli bevisst på taleflytbrudd. Klinisk erfaring viser oss at dette kan stemme. Men noen virker ikke å være den bevisst eller ha negative reaksjoner mot det. Å hjelpe barnet forholde seg positivt og aksepterende til taleflytbruddene er svært viktig. Resultatet av å oppleve stamming som «ugreit» er at de begynner å kjempe med ordene og kanskje utvikler såkalt reaktiv atferd. Mange foreldre er usikre på hvordan de skal støtte barnets følelsesmessige reaksjon på stammingen. Man har også sett at noen barn som stammer kan ha vansker med å regulere den emosjonelle aktiveringen sin. Dette kan innvirke på hvordan de reagerer på stammingen. Det er viktig at barnet aksepterer stammingen for at den ikke skal bli hardere, mer fastlåst og negativ for barnet. Det er gjennom objektivitet og nøytrale følelser at stammingen lettest kan jobbes med. 

2385888.jpg

Forskning har vist at barn allerede i tidlig barnehagealder kan bli bevisst på taleflytbrudd. Klinisk erfaring viser oss at dette kan stemme. Men noen virker ikke å være den bevisst eller ha negative reaksjoner mot det. Å hjelpe barnet forholde seg positivt og aksepterende til taleflytbruddene er svært viktig. Resultatet av å oppleve stamming som «ugreit» er at de begynner å kjempe med ordene og kanskje utvikler såkalt reaktiv atferd. Mange foreldre er usikre på hvordan de skal støtte barnets følelsesmessige reaksjon på stammingen. Man har også sett at noen barn som stammer kan ha vansker med å regulere den emosjonelle aktiveringen sin. Dette kan innvirke på hvordan de reagerer på stammingen. Det er viktig at barnet aksepterer stammingen for at den ikke skal bli hardere, mer fastlåst og negativ for barnet. Det er gjennom objektivitet og nøytrale følelser at stammingen lettest kan jobbes med. 

Når barn reagerer på stammingen sin kan det være at de irriterer seg over å ikke få ut ordet og prøver ut forskjellig atferd for å få løs ordet. Mange barn begynner å presse ut ordet hardt ved bruk av musklene. Dette gir en hard stamming. Når de lykkes med denne strategien belønnes atferden og vil antakelig brukes igjen. Etterhvert kan det bli en del av et automatisert og ubevisst atferdsmønster. Dette kan også ses ved at barnet bevisst unngår enkelte ord. Slik lærer barnet en hardere og mer fastlåst stamming

Det er i miljøet også faktorer som kan overbelaste barnets kapasitet for taleflyt. Eksempler på dette kan være kommunikasjonsmiljø. Faktorer som havner under denne kategorien er påvirkelige og derfor viktige for oss. Det er viktig å unngå at miljøet gjør barnet negativt orientert mot stammingen. Foreldre som er bekymret kan for eksempel overføre denne bekymringen til barnet ved at man ubevisst reagerer unormalt når barnet stammer.

Stamming kan oppstå etter skader som påvirker sentralnervesystemet. Eksempler kan være oksygenmangel, forgiftning, hjernesvulst eller hodeskader etter ulykker. Behandlingen her er i mange tilfeller lik som den som gis ved den vanligste formen for stamming.

Sykdommer som parkinson og andre sykdommer som rammer sentralnervesystemet kan også medføre stamming, Også her kan behandling være hensiktsmessig.

Stamming har en høyere forekomst i symptombildene til en rekke ulike syndromer. Et eksempel på dette kan være Downs syndrom, men også generelle utviklingshemninger. Behandling er også for disse gruppene hensiktsmessig, men må tilpasses individuelt. Dette gjelder også i behandling av personer med autismespekterforstyrrelse og sameksisterende stamming.

Barn med ADHD eller ADD kan ha større forekomst av stamming, men også av normal ikke-flyt. Behandling kan med fordel gjøres i samarbeid med andre faggrupper og omgivelser.

6150.jpg

Stamming kan i sjeldne tilfeller oppstå etter traumer eller langvarig psykisk stress. Selv om stamming i mange tilfeller kan utløses under etter etter konkrete livshendelser, betyr ikke det at stammingen er psykogen. Dette forekommer i svært sjeldne tilfeller og man kan som hovedregel gå ut fra at dette ikke er tilfellet.

Skjult stamming

En rekke personer som stammer kan ha en spesifikk angst for å avsløre stammingen sin for omverdenen. Negative opplevelser der en har opplevd latterliggjøring eller negativ vurdering kan bidra til utvikling av sikkerhetsstrategier som skal beskytte en mot negative reaksjoner på stamming. Disse mestringsstrategiene er preget av mye angst og uro knyttet til stamming.

 

Sikkerhetsstrategier eller tryggingsstrategier er strategier som skal beskytte deg. Dette er strategier du har laget på bakgrunn av en mer eller mindre konkret frykt. Strategiene skal beskytte deg mot at frykten blir reell. 

Katastrofetankenes innhold forteller noe om hvilke konsekvenser det vil være av at andre oppfatter deg som en person som stammer. Katastrofetankene er negative automatiske tanker. Disse tankene kommer lynraskt og er ofte formulert som hvis jeg stammer nå så..... Disse katastrofetankene starter så kroppens angstprogram. 

Sikkerhetsstrategiene er utviklet for å unngå at katastrofetankene blir reelle. For personer som skjuler stammingen sin kan noen eksempler være:

  • Bytter ord

  • Går tilbake i setningen for å prøve på nytt (backtracking)

  • Omformulerer setninger

  • Hjelpelyder, hjelpeord

  • Later som at man tenker, leter etter ord

  • Ulike kroppslige strategier, som for eksempel å tappe med fingrene

  • Unngå verbal kommunikasjon

  • Tar andre roller

Angst er en medfødt mekanisme. Den er utviklet for å beskytte oss mot fare. Angsten er helt nødvendig for vår overlevelse. Det er den som beskytter oss mot farlige situasjoner, for eksempel i trafikken. 

Angstfunksjonen er lokalisert til et område i hjernen kalt amygdala. Amygdala aktiveres når den opplever en trusselsituasjon. Når amygdala aktiveres vil den sende et signal til binyrene. Binyrene vil i sin tur skille ut adrenalin. 

Adrenalinet setter kroppen i alarmberedskap. Den øker puls og oksygenopptak. Den spenner muskler for å kunne reagere raskt. 

Angst er helt normalt, men blir et problem når amygdala reagerer på ting som egentlig ikke truer oss. 

Mennesker er sosiale vesener. Det er viktig, faktisk helt nødvendig, for oss å passe inn. Således kan amygdala reagere på stamming som en trussel. Muligheten for å stamme oppfattes som en trussel. Konsekvensen er at angstprogrammet starter. For å redusere angsten tyr vi til sikkerhetsstrategier for å beskytte oss mot katastrofetankene. Ved å for eksempel bytte ut ordet vi frykter, reduseres angsten og vi klarer å utgi oss som "normale". 

Flere kan tenke at å unngå stamming er en god løsning. Dessverre er det ikke det. Når man unngår stamming benytter man et personlig reportoar av sikkerhetsstrategier. På et punkt blir vi avhengige av disse sikkerhetsstrategiene. Vi begynner å tro at de er helt nødvendige for at katastrofetankene ikke skal bli reelle. Slik styrker faktisk bruken av sikkerhetsstrategiene troen på katastrofetankene. Dette betyr ikke at strategier for å unngå stamming nødvendigvis trenger å være basert på angst. Problemet oppstår primært når vi blir avhengige av å bruke disse strategiene for å ikke vise andre at vi stammer.

Det er en høyere forekomst av sosial angst blant personer som stammer. Sosial angst eller sosial fobi er kjennetegnet av frykten for å bli negativt vurdert av andre. Klinisk erfaring har vist oss at personer som stammer kan være engstelige for å bli vurdert negativt som følge av stammingen, men ikke opplever dette i andre sosiale sammenhenger. Angsten er således ofte spesifikt rettet mot stamming.

Personer som skjuler stammingen sin lager seg en rolle som "normal". Alt som truer denne rollen, altså situasjoner som kan "avsløre deg", vil starte angstprogrammet. En del personer som skjuler stammingen sin vil kunne tilpasse livsvalg og livsførsel etter dette, eksempelvis ved å velge vekk bestemte yrker og liknende. 

Å komme ut av en rolle man har bygget opp over lang tid er absolutt ikke lett. Du må antakelig lage en for/imot-liste. Hvilke argumenter taler for å slutte å skjule stammingen din? Hvilke argumenter taler mot? Motivasjon er viktig. Om du ikke har motivasjon vil det antakelig være for mye arbeid å skulle bryte ut av den innarbeidede rollen. Allikevel kan det være måter å skape denne motivasjonen på. 

Når du først har valgt at du ønsker å gjøre noe med situasjonen din er hovedmålet at angsten for stamming skal reduseres og minimeres til et slikt punkt at den ikke hindrer deg i å gjøre det du ønsker i livet. Vi vil kombinere stammebehandlingens fokus på teknikkmestring med kognitiv terapi. 

Det virker logisk å oppsøke en logoped som kan hjelpe deg med å bruke en rekke taleteknikker for å ikke stamme. Problemet med dette er at dersom det foreligger en angst for å avsløre deg som "en som stammer" for andre, vil teknikker virke som sikkerhetsstrategier. Teknikkene vil således ikke redusere angsten, men vedlikeholde den. Teknikker kan imidlertid være hensiktsmessig for å skape en selvtillit knyttet til kommunikasjon og mange trenger å jobbe med dette før de går videre til å jobbe med angstreduksjon. 

 

Ungdom og voksne har kanskje forsøkt logopedbehandling tidligere. Hos oss er vi opptatt av å starte med blanke ark. Vi skreddersyr en behandling som passer akkurat deg. Vi er kurset og trent i et bredt utvalg tilnærminger og supplerende behandlingselementer. 

Mindre brydd

I behandlingen er det viktig at du generelt oppnår en bedret mental og sosial håndtering av stammingen

Lettere stamming

Man kan etablere bestemte teknikker for å sikre mer flyt, jobbe for mindre anstrengte og lettere håndterbare taleflytbrudd eller en kombinasjon

Aksept

Ordet aksept er et vanskelig ord og kan defineres ulikt. Det viktige er at du kan leve et liv i tråd med egne verdier og ønsker

Behandling av stamming i skolealder handler i stor grad om å redusere stammingens forekomst slik at det er på et nivå barnet selv kan være fornøyd med. Hvilke tilnærminger vi tar til dette vil variere med hvordan barnets stamming presenterer seg. Å redusere selve stammingen er imidlertid bare en del av behandlingen. Det er helt essensielt å vektlegge aksept av egen taleflytvanske og bedret sosial og mental håndtering av den. 

Behandlingen må alderstilpasses, men vil i stor grad være lik den behandlingen som gis til ungdommer og voksne. Behandlingen vil være basert på stammemodifikasjon, flytskapende tilnærmign eller en integrert tilnærming som inkluderer aspekter fra begge disse tilnærmingene. 

Stammemodifikasjon handler om å ufarliggjøre stamming før man kan endre den. Behandlingen vil innledningsvis handle om å kunne tolerere stammingen og innta en mer utforskende holdning til hvordan den fremtrer. Mange har forsøkt å unngå å konfrontere dette. Når man har klart å innta en utforskende holdning til stamming og større aksept for den, er det klart for å påbegynne modifikasjonsfasen. I denne fasen vil man forsøke å etablere en mindre strevsom stamming. Det betyr at det fortsatt kan være stamming tilstede, men at den er lettere og mer håndterlig.

Flytskapende tilnærming handler om å erstatte stamming med en eller flere taleteknikker. Dette kan medføre et noe annerledes talemønster. I arbeid med en flytskapende tilnærmign vil vi i mange tilfeller benytte Camperdown-programmet.

Camperdown er et stammebehandlingsprogram som er utviklet ved Australian Stuttering Research Center. Du lærer å i økt grad oppnå flyt i talen gjennom å utvikle et egen teknikk. Teknikken kan variere mellom personer, men er i overdreven tilstand uforenelig med stamming. Talen blir med dette svært unaturlig, men målet er å redusere stammingen kraftig. Videre jobbes taleteknikken bedre inn og justeres slik at talen høres mer og mer naturlig ut. Gjennom denne justeringen er det viktig å bevisstgjøres på hvilke "delteknikker" du personlig har utbytte av. 

Behandlingen er egnet for både skolebarn, ungdom og voksne. Den er spesielt egnet til å gis over videokonsultasjoner. 

Behandling av barn i barnehagealder har som mål at stammingen skal reduseres og til slutt ikke lenger være tilstede. Det er allikevel viktig å huske at ikke alle barn slutter å stamme, selv med god behandling. Da er det viktig å jobbe mot at stammingen ikke skal begrense dem.

Behandlingsprogrammene har mye felles, men også ulikheter. Vår kliniske erfaring er at det er viktig å nøyere vurdere hvilken behandling som er å anbefale.

Mini-KIDS direct treatment for young children who stutter

Lidcombe

Palin Parent-Child Interaction Therapy

Restart-DCM